Publicité

Kestion a Dev Virahsawmy, avoka langaz Kreol: «Lang Kreol pa enn neinport»

22 novembre 2015, 10:44

Par

Partager cet article

Facebook X WhatsApp

Kestion a Dev Virahsawmy, avoka langaz Kreol: «Lang Kreol pa enn neinport»

Eski bizen entrodir Kreol Morisien kouma mediom dan Parlman?

Ki ete Kreol Morisien? Se lang maternel, setadir premie lang, plis ki 90  sitwayen dan Repiblik Moris e pou larestan 10% li enn deziem lang. Li finn fini vinn nou lang nasional defakto, senbol dominan nou idantite nasional, malgre ki lalwa pa rekonet sa.

 Ki ete enn lang Kreol ? Li pa enn form dezenere Franse; li pa enn patwa; li pa enn nenport. Li enn lang ki ne dan enn sitiasion kot dimoun koz diferan lang e trouv nesesite kre enn nouvo mediom kominikasion. Ena boukou lang Kreol dan lemonn: Morisien, Rodrige, Renione, Seselwa, Afrikaan, Sango, Bahasa Indonesia, Angle ets. Bann lang Kreol zot gramer bien resanble parski zot pros ar gramer iniversel ar lekel tou imen zenetikman programe.

Kreol Morisien finn devlop miskilatir neseser pou fer fas tou bann bezwen ki enn sosiete modern ena. Letid siyantifik lor so fonolozi, sentax ek devlopman lekzikal finn fini fer; zordi ena enn korpis literer solid dan sa lang la; tradiksion Labib, Bhagavad-Gita, Koran, Shakespeare, Moliere, Saint Exupery, La Fontaine, Prevert, poezi Soufi montre lafors expresif sa lang la; mediom prensipal nou kiltir teat se sa lang la (rapel Zozef ek so Palto Larkansiel, Les Miserables ek Godspell, Li, Zeneral Makbef, Toufann). Li deza dan lekol kouma enn size. Nou anvi, nou pa anvi, dan enn lavenir pa tro lwen li pou vinn mediom prensipal ledikasion primer. Peyna okenn problem pou fer li rant dan Parlman parski laba li pou zwe foul-foul so rol kouma enn lang nasional. Parski demokrasi se gouvernman lepep, lang lepep bizen prezan dan bann enstitision ki vital dan enn repiblik demokratik.

Me fodepa met saret divan bef. Bizen dabor entrodir literesi bileng (lir ek ekrir Morisien ek Angle) kouma size obligatwar dan tou nivo ledikasion repibliken.

Eski li kapav osi rant dan bann diferan lakour zistis?

 Bien sir. Eski lazistis ekziste kan plis ki 60% bann akize/defendan dan bann lakour zistis pa konpran ki pe dir, ki pe pase, ki pe rakonte lor zot. Me bizen prepar teren la: bizen tradir bann lalwa esansiel; bizen form bann avoka, mazistra, ziz ek sefziz ets. Li pa difisil sa. Seki difisil se fer bann dimoun ki ena pouvwar e ki pe gagn li bonn dan sistem aktiel SANZE. Personn  pa’le larg zot privilez e fer zefor aprann lir ek ekrir enn nouvo lang. Zot kont sanzman parski enn nasion letre ek edike fer zot per.

  Komie letan bizen pou fer sa bann sanzman la?

 Rapel ki dan Repiblik Moris zis  30 % sitwayen posed literesi fonksionel. Savedir 70 % dimoun dan marenwar. Ena enn bien gro travay pou fer dan domenn ledikasion. Fer sagren ki dan Repiblik Moris nou ena resours kiltirel neseser pou fer bann progre spektakiler dan domenn literesi me nou bann prezize anpes nou trouv kler. Nou lang nasional li enn lang Kreol; nou lang ofisiel ‘si li enn lang Kreol. Travay ki pe fer dan PREVOKBEK e dan bann prizon Moris montre ki literesi bileng an Morisien ek Angle li enn sime liberasion extraordiner. Kan enn zanfan finn aprann lir ek ekrir Morisien, kone kouma konstrir fraz ki gramatikalman korek ek semantikman koeran, lor vites li oper enn transfer konpetans e so konesans Angle grosi ek grandi. Dimoun bizen realize ki nou ena enn trezor ki nou pa konn itilize parski nou pa konn so valer.

Entrodiksion literesi bileng iniversel tousel pa ase. Nou bizen osi enn lekip dimoun konpetan dan Morisien ek Angle ki pou fer bann tradiksion ki bizen fer, ki pou form enn batayon treyner ek profeser, ki pou form bann tradikter ets. Si donn lekip la mwayen pou fer travay la, dan 4-5 an nou pou parey pou koumans enn revolision kiltirel progresis ek demokratik.

Kifer dimoun per ki nou pou tom dan vilgarite?

Zot prezize touf zot lespri. Dimoun vilger koz vilger; dimoun rafine koz rafine. Ena ki kwar ki nou lang nasional li zis enn form dezenere Franse, enn Franse kas-kase. Eski zot kone ki ena version Morisien Nouvo Testaman; ki bann Psom an Morisien finn konn enn gran sikse; ki Toufann pe ansegne dan liniversite Angle ek Zapone? Zordi ena zoli poem lamour pou Bondie, nou pei ousa nou bienneme.

Gete si ena vilgarite dan sa poem la.

SI ENN ZOUR

Si to pa la enn zour gate,

 Si to bizen kit mwa ale,

Mosad pou ranz enn nik kot nou,

Fad-fad pou rant dan gardmanze,

Si to pa la enn zour gate.

 

Si zour la enn zour arrive

 Ler to soley pou al kouse

Meg-meg pou rant dan nou lakaz,

 Eg-eg pou tas dan nou sime,

Si zour la enn zour arive.

 

Si to pa la enn zour gate,

Si zour la enn zour arive,

Mem to soley aret leve,

 Li li pou la toultan gate,

Limem fer nou soley leve.

 

Kan sa zour la pou arive,

Mem mo tousel pa trakase,

Nwar-nwar pou rod fer so vantar,

Pa trakase, Li li pou la,

 Limem fer nou soley leve.

Ki bann varyete Kreol ki ena dan Repiblik Moris?

Okenn lang pa monolitik. Li konpoze ar enn varyete dialek ek sosiolek. Franse Paris ek Franse Marseilles pa parey; Angle Liverpool ek Angle Edinburgh pa parey. Akoz samem li neseser ki nou konstrir enn lang standar. Lepep konstrir langaz; ekriven konstrir lang standar. Bann ekriven pran diaman brit ki lepep kree. Zot tay li, rafinn li; zot amelior so pwisans. Akoz sa nou dir mersi Shakespeare pou so travay lor Angle; Rabelais ti fer mem zafer pou Franse; san Dante Alighieri pa ti pou ena Italien; san Martin Luther pa ti pou ena Alman ets.

Enn Morisien standar finn fini ne atraver so literatir.